El-kræsjlanding

Skal jeg prøve å finne positive sider eller bare sutre om det negative som en god franskmann?

Positivt: På onsdag var jeg endelig ferdig med en kjempestor søknad, hadde presentert resultatene av det jeg har gjort så langt her i Frankrike og fått 4 av 5 PhD-studenter klar til å disputere. Stresset hadde gått utover familielivet, jeg var utslitt, men jeg var ferdig! Torsdags morgen skulle Julie og jeg endelig på tur sammen for å lære om fjellskigåing på fransk.

På veg opp på fjellet fikk vi beskjed om at elbilen var gått i stykker. Julies søster som skulle kjøre ned til toget og fly hjem sto fast og etter masse ringing (mens vi kjørte oppover i fjellet) fikk vi tak i en taxi som så vidt rakk å sette henne på flybussen. Etter skituren fikk jeg ringt Renault. Bilen er bare 3 år gammel og har gull-garanti fra Renault. Bilen ble hentet tidlig fredags morgen. I dag klarte jeg etterhvert å finne ut hvor bilen befant seg og fikk etter 6 forsøk på telefonen snakke med noen som kunne fortelle meg at de ikke ville få sjekket hva som er feil med bilen før om tidligst 2 uker! Og gull-garantien vår gir oss bare erstatningsbil i 3 dager!

El-bilene er ikke billige, de tåler dårlig å lade hjemme og det er dyrt å lade på de få ladestasjonene som finnes i byen… ikke rart franskmenn ikke kjøper el-bil! Så nå er økonomien vår dårlig fordi vi kjøpte en bil for å ha den i 7 måneder. Vi har ingen ekstra bil midt på vinteren når vi trenger den mest, vi er spent på hvor lenge dette vil vare og enda mer spent på om vi får solgt bilen igjen etterpå…

Det positive? At vi har et sikkerhetsnett. Denne situasjonen går over! Vi vet at til høsten er vi tilbake i Oslo, i sykkelavstand til det meste, der barna kan gå, sykle eller ta buss til skole og venner. At Bilkollektivet fortsatt finnes og at vi kanskje aldri mer skal eie en bil!