Pappa på Huk dagen etter Balder sin konfirmasjon i september 2022.

Noen minutter etter at Vidar og Vilde slapp taket i hånda hans og gikk ut døra i sju-tida så slapp også pappa taket og reiste hjem. Jeg tror ikke på Gud, men jeg tror pappa hadde fred med seg selv, sin familie og forlot livet i fred og trygg på å møte sin Gud.

Mandags morgen sa legen at hun ikke ønsket å forlenge livet hans lenger. Behandlingen for lungebetennelse etter et slag førte ikke til noen endring. Den dagen var den tyngste. Mamma, Balder og jeg var der og ringte rundt til alle de andre i familien og sa at nå er tiden for å si farvel. Alle kom eller ringte og fikk snakket til ham. Det har vært en vakker uke der vi alle har fått tid sammen med ham. Selv om han stort sett har sovet så reagerte han hver gang det dukket opp en ny stemme han kjente. Dermed fikk alle som kom eller ringte kontakt med ham og sagt “à Dieu” til ham. Alle følte at de fikk sagt sitt, gitt ham sin varme og fikk den tilbake fra ham.

Vi er alle lykkelige for at vi fikk feiret mamma og pappa sitt diamantbryllup den 24 juni i år på Solstrand hotell i Os. Pappa var svak da, men han mobiliserte alt og var helt med fra morgen til midnatt. Han strålte og gledet seg over å være sammen med familien sin. Her er han på søndagen sammen med et knippe av barnebarn.

Pappa var en usedvanlig fredelig og vennlig mann. Han hadde glimt i øyet og møtte alle mennesker med varme. Han var også en fremragende fysiker som tenkte rolig og dypt. Jeg kommer til å bruke god tid på å tenke gjennom alt han var i seg og for meg. Nå gleder jeg meg mest over de gode minnene med ham og den fine avskjeden vi fikk tatt. Han er reist videre og vi vet at han har fred.