I år har jeg begynt å unngå flyreiser så mye jeg kan. Jeg har stått over feiringer, konferanser og doktorgradsdisputasene til flere av PhD-studentene mine. Men allikevel har det blitt 4 1/2 tur/retur-reiser i Europa i år. Jeg var egentlig litt fornøyd til jeg begynte å leke med CO2-avtrykkskalkulatoren til Ducky. Der finner jeg ut at En enkelt flyreise fra Norge til Europa T/R bidrar med nesten et tonn CO2, dvs, omtrent like mye CO2 som jeg sparer ved å sykle året rundt i Oslo istedet for å kjøre dieselbil!
Når jeg ser på det triste fotavtrykket mitt i år med mange bilturer for å gå på tur og oppleve Europa mens vi bor her nede, bil T/R Oslo-Grenoble og 9 enveis flyturer i Europa så ser jeg rom for forbedring. Men hvorfor har jeg ikke gjort dette før?
Jeg tenker vanligvis på meg selv som et rasjonelt menneske. At jeg tar valg basert på kunnskap balansert mot lyst og behov. Helt siden 80-tallet har jeg vært klar over drivhuseffekten og min livsstil sin negative påvirkning på kloden. I hvilken grad har det påvirket valgene mine? Sørgelig lite. OK, jeg kan skryte på meg at jeg kjører nesten ikke bil til vanlig i Oslo. Men det er nok like mye fordi jeg bor nært det meste og liker å sykle. Jeg har heller ikke benyttet meg særlig av billige flyreiser for å dra på helgeturer til storbyer i Europa (det er jo sykt at det er mulig å bruke en tusenlapp på å slippe ut et tonn CO2!). Men nok en gang har nok min manglende lyst vært vel så viktig som ønsket om å slippe ut mindre CO2. Så hvorfor begynner jeg nå?
Som de fleste andre blir jeg påvirket av media og tidsånden. Nå hamres det løs om at 2 graders oppvarming ikke lenger er til å unngå og at det haster å unngå enda værre ødeleggelser før jeg og mine barn går i graven. Da begynner det å bli så konkret at jeg ikke klarer å la være å tenke på det. Vi påvirker hverandre gjennom demonstrasjoner og sosiale media. Vi heier på barna våre som går i demonstrasjonstog mot oss. Og nå sitter jeg her og vil påvirke dere.
Hvilke reiser trenger jeg å gjennomføre? I jobben min må jeg på enkelte konferanser og når jeg leder et Europeisk nettverk er jeg forpliktet til å møte de andre partnerne et par ganger i året. Det siste året har jeg for det meste klart meg med tog. Hvis jeg skal gjøre det fra Oslo må jeg sette av mer tid. I tillegg er det doktorgradsdisputaser, både mine studenter og andre sine der jeg er opponent. I år disputerer 6 av mine PhD-studenter mens jeg bor 2000 km unna og jeg er opponent i 6. Jeg har klart å slå dem sammen, reise med tog eller jeg har uteblitt, så det bare blir 2 reiser T/R Norge. Men det beste er den i USA hvor jeg får delta på skype! Hvorfor arrangerer vi ikke disputasene i Norge via videokonferanser?
Men det vanskeligste er familie og venner. Jeg fikk besøkt foreldrene mine en gang i år. Vi har hatt/får besøk av til sammen ca 30 personer som flyr fra Norge for å besøke oss i Frankrike. Skal jeg tenke på det som 30 tonn ekstra CO2 til atmosfæren fordi vi bor her ett år? Og så er det runde bursdager, bryllupene og andre feiringer vi er invitert i. Er det greitt å si “Nei, jeg vil ikke bli med og feire deg fordi det slipper ut for mye CO2?” Eller er det greitt å reise siden det er en spesiell begivenhet? Jeg kommer aldri til å ha noe fasitsvar på slike spørsmål! Men jeg synes det er viktig å spørre.
Dag Kristian Dysthe 