Vil Fremskrittspartiet ha en debatt om samfunnets tilpasning til minoriteter eller vil de plante et begrep som stigmatiserer en gruppe de frykter?

Vi tilpasser oss hele tiden de som har andre ønsker, legninger, behov og helseplager enn oss selv. Det er en del år siden det ble ulovlig å røyke i offentlige rom av hensyn til de som ikke røyker selv. Snikavnikotinisering av samfunnet!
Hunden min får ikke bli med inn i butikker, på restaurant eller på Hurtigruta(!) fordi det finnes noen som kan reagere på det av frykt eller allergi. Snikhundefobisering!
De siste årene er det blitt vanlig å opplyse om allergener i all mat, alltid ha et vegansk tilbud på menyen, tilpasse middagsselskapet til alle matintoleransene til gjestene og ikke spise rødt kjøtt og svin i offentlighet. Man bør ikke spise peanøtter og hasselnøtter i offentlige rom i tilfelle der skulle være noen “ekstrem-allergikere” i nærheten. Snikmatsegregering!
Vi kan ikke synge om lille Hoa, si N-ordet, si “innvandrer” til andre enn de som kom hit i går, fortelle samevitser eller kalle noen homo. Snikantirasisme! Sniktoleranse!
Mange på venstresiden synes å ha behov for å synes synd på alle minoriteter og tilpasser seg mer enn gjerne. Andre mener at minoritetene må tilpasse seg majoritetskulturen. De fleste av oss synes det er greit å diskutere hvert tilfelle: Hvor mye skal hvor mange tilpasse seg, for at hvor få skal få det bedre med sin helse, legning eller overbevisning?
I dagens oppslag i Aftenposten om “snikislamisering” viser representanter for Frp til flere saker som er vel verdt å diskutere. Det er ikke oppsiktsvekkende å ville diskutere disse sakene. Det oppsiktsvekkende er at Aftenposten ikke kommenterer at Frp fremmer sin kampanje for å innføre et nytt, stigmatiserende begrep under dekke av å være en debatt om hvordan samfunnet skal tilpasse seg minoriteter. Det er oppsiktsvekkende at Aftenposten, et hus fullt av mennesker som bruker ord i sitt daglige virke, ikke diskuterer slagordets styrke.
Snikene i Frp vet at “snik-islamisering” er stigmatiserende. Deres kamp handler ikke om detaljene i hvor grensene går i tilpasning til minoriteter, det handler om å flytte grensene for ordbruken vår. Det er gode grunner til at vi ikke lenger kaller folk “nigger”, “homo” og “arier”. “Snikislamisering” burde vi også la ligge ubrukt.